Fellestur til Håøya 01.11.09 PDF Skriv ut E-post
Skrevet av Daniel.Gøytil   
onsdag 25. november 2009 00:13

Da var den sjette turdagen gjennomført. Det er ikke en hvilken som helst turdag, det er den offisielle sjette geocacher-turdagen i Grenlandsmafiaens regi, dagen de ivrigste av de ivrige reiser i samlet flokk for og utforske nye spennende deler av vårt vidt omspennende rike, Grenland.

Forrige tur var jo til den berømmelige sommerstaden Kragerø som bød på mye moro, men også en del asfalttråkking. Denne gangen bestemte vi oss derfor for at det skulle bli ein tur ”ut i Guds frie natur, opp i trærne, av med klærne, vift med tærne…” (sitat Øystein Sunde himself). Etter en thriller av et valg med historisk stor oppslutning ble det av flertallet bestemt at vi skulle ta turen til Håøya. For de som ikke vet det, så finnes det mange Håøyer her i landet, men denne Håøya ligger da altså her i fjorden, mellom Vestfold og Telemark. Den ligger i Telemark selv om det virkelig ser ut som om noen bare har klusset litt med fylkesgrensene for å få det til.

For de av dere som ikke pleier å være med på disse fellesturene så kan jeg informere om at det er kjempe artig å drive med møljecaching. Det byr på litt utfordringer, i form av terreng og vær, litt trim, i form av at man faktisk kommer seg ut og går tur, men mest av alt så byr det på masse sosialt samvær, fellesskap, frisk luft og ikke minst maaaaaaange gode muligheter for å ljuge litt sammen.

Undertegnede hadde på forhånd avtalt at jeg skulle innom å hente GorgonVaktmester på vei til Nenset. På Parkeringen på Rema 1000 traff vi Team Reodor, men det var bare hr. Reodor som ble med. Vi stakk og bortom for å hente med oss SnorreS på hans hjemme koordinater. Der ble det bestemt at vi omfordelte litt på bilene, så han skulle få litt selskap i den lille konebussen sin. Han stoppet og på hydrotexaco på Vallemyrene for å fiske med seg –Begin på vegen. Vel fremme ved dagens første cache, ”Porsgrunnitt” hang Mrpb27 seg også på lasset. Med så mye kryssing av fylkesgrenser så var det greit å ha med seg ein kjentmann fra Vestfold. Vi har da fått med oss alle deltagerne. Vi var 6 cachere ute i offentlig Grenlandsmafia ærend. 5 Grenlendinger og 1 Innleid kjentmann, men snart må han vel få æresmedlemskap i mafiaen. Den første cachen er alltid artig på sånne fellesturer. Alle stiller seg opp for å kalibrere kompass og for å finjustere GPS’n. Om ikke folk trur vi er gale bare fordi vi velger heilt frivillig å gå tur ute i skogen, så må de i alle fall tru det om de ser 6 menn virre rundt som ville høns på ein parkeringsplass og oppe i ei steinur. He he he… første cachen ble i alle fall funnet, og vi viste da at dette skulle bli ein fin dag. Været var grått og tungt, men vi hadde satt vår lit til at det ikke skulle bli nedbør, og der var vi heldige. Alt det våte kom fra bakken eller trærne. Etter første cachen satte vi oss alle inn i bussen til SnorreS. Vi skulle inn på innsiden av en bom han hadde skaffet nøkkel til, og siden han muligens skulle reise litt tidligere så var det greit å ha de andre bilene på utsiden av bommen. Vi kjørte til den neste store parkeringsplassen, parkerte der og benyttet oss av apostelens hester videre. Vi travet elegant forbi de 2 neste cachene, de skulle vi ta på veg tilbake igjen. Vi hadde et lite tidspress siden ingen orket å gå de få kilometerne ekstra ut til bilene igjen. Vi satset på å få med oss heile øya først, så kunne vi i verste fall droppe de på fastlandet.

Cache nr. 2 ble derfor ”TheHigsland III, Isdemning, Håøya # 285”. For å komme over til Håøya, må man enten ta båt, (noe vi ikke gjorde) eller man kan ta brua. Det er ein lita gangbru over til øya frå vestfold sia. Vel over på øya var det bare å begynne å klatre. Vi skulle oppover et lite stykke før det flatet ut. Vel oppe var det greit å gå. Fine stier gjennom åpen og fin skog. Plutselig stoppet alle de andre og spredte seg utover… Jeg skjønte ikke bæret, jeg hadde ingen cacher innen rekkevidde på GPS’n… Merkelig… Neida, det var ikke så rart, jeg hadde kun cacher i vestfold inne på denne lille dyre satelitstyrte tingesten. Det gjorde jo ikke så mye, jeg kunne jo bare henge på de andre. Så kom jeg på at jeg kunne bytte minnekort i GPS’n, jeg hadde jo et ekstra med telemark og vestfold cacher. Det viste det seg at alle cachene dukket opp, men jeg hadde drevet å eksperimentert litt med kart på minnekortet, så nå hadde jeg alle cachene men ingen kart. Det er jo ikke noe problem. Jeg løftet blikket, så så jeg jo om det var vann eller skog der. Cachen ble nå i alle fall funnet, og vi fikk logget etter alle kunstens regler.

Cache nr. 3 ”TheHigsland IV, Skolebukta, Håøya # 286” husker jeg ikke så mye av, annet enn at det var Mrpb27 som fant denne. Det bør i denne sammenheng nevnes at det er første gang han er cache finneren når han er på tur med oss. Grattis til han for det. Som sakt, jeg husker ikke så mye av denne cachen, jeg var rett og slett for opptatt av å beundre naturen rundt meg. Jeg blir så mektig imponert av å gå rundt i sånne store gamle skoger, med fjell og trær som er så store at jeg ikke når rundt dem med armene.

Vi kom greit frem til cache nr. 4. ”TheHigsland VI, Paradisbukta, Håøya # 288”. DVS, vi gikk et lite stykke for å komme hit, vi gikk over ein stor eng, vi gikk gjennom skog, og vi gikk langs strender og over svaberg. Snakker om et naturrikt område, jeg er forundret over at ikke alle er flinkere til og gjørra detta oftere. Jeg må bare si at jeg synes vi har fått eit fantastisk flott skaperverk i gave. Det er heilt fantastisk hvor flott, massivt og unikt alt rundt oss er, og likevel klarer vi ikke ta bedre vare på det enn vi gjør. På vei bort til cachen går vi forbi ein septiktank. Den passer ikke så godt inn i den beskrivelsen jeg gav tidligere, men den minner meg på at vi bør nyte naturen mens vi enda har den her. Vi veit ikke hvor lenge den er så fin… Kom dere ut alle sammen, ikke sitt her å les om andres turer, kom dere heller ut og opplev det selv…

For de av dere som ikke har kommet dere ut skal jeg fortsette. Denna cachen var det tydelig enkelt for Herr Reodor å finne, for han gikk bare rett på og henta frem cachen mens han sa: ”Er det ikke FrodoTheDog som har lagt ut denna da?” Det ble en liten seremoni mens alle logget, og noen byttet. Det skal jeg bare ha sakt, å ta ein cache med ein bøling med mafiamedlemmer er ikke bare bare. Det nytter ikke å forte seg for å bli ferdig. Noen skal lese seg gjennom gamle logger, mens andre har ein heilt egen forkjærlighet for bokser med bytteting. Det tar tid, men det er det som er så fint med disse turene. Det hender vi har tidspress pga hjemreiser osv, men når vi først er der tar vi den tiden vi trenger. Sånn blir det bare. Her trengte vi litt ekstra tid, vi skulle nå begynne på den virkelige stigningen for dagen. Noe av det siste vi gjorde før vi brukte opp alt av krefter og pust på å klatre var å finne ut av hva denne klatreturen egentlig gikk ut på. Med en høydeforskjell på 120m og avstand på 240m sier det seg selv, 1m opp for hver 2m bort. DET ER BRATT!!!

Unge og spreke som vi er, lå jeg og –Begin først i løypa helt til toppen. Vel oppe rakk vi å finne og nesten bli ferdige med å logge den 5. Cachen, ”TheHigsland V, Toppen, Håøya # 287” før de andre kom. Da alle hadde logget, byttet TBr og annet gjemte vi igjen cachen før vi fant et flott utsiktspunkt for å lunche. Vi hadde virkelig gjort oss fortjent til litt god medbrakt niste. Det var blingser, pizza, boller og mye annet godt, i tillegg var det kaffe, kakao og mengder av godt vann. For ikke å snakke om SnorreS’s halloween sjokkis… han er det bra å ha med på tur, det sier jeg dere… Etter å ha inntatt mengder med energi og nytt ein fantastisk flott utsikt var det på tide å bevege på kroppen igjen. Først måtte vi jo bort til varden for å skrive oss inn i besøksboka og Titoppern boka. Titoppern konkuransen avsluttes jo 1.Nov, så vi var nok ute i siste liten.  Det obligatoriske fellesbildet på toppen ble tatt før vi innlot oss i kamp med tyngdekraften. Vi måtte jo ned fra den toppen vi nettopp hadde klatret opp til. Nå beskrev jeg jo i stad hvor bratt det var, men det jeg da ikke skrev var at det var den letteste veien. Man går aldri samma veien to ganger, så vi måtte ta en annen sti ned. Med ørlite knall og fall og uten nevneverdige skader kom vi oss trygt ned. Det er jo i og for seg lett å komme ned, det er bare det at en vil at turen skal være kontrollert, så stoppen i bunn blir mest mulig behagelig. Som en oppsummering av dagens skader ser det ut til at det gikk verst utover øvelseskjøringsspeilet i sekken til SnorreS.

Vel nede, og med begge bena trygt plantet på bakken skulle vi nå begynne å lete etter den neste cachen. Cache nr. 6. ”TheHigsland II#1 - Håøya” Dette trur jeg var dagens vanskeligste. Det var jo et hint her, men det hjalp liksom ikke så mye når lete området ble stort grunnet dårlig GPS forhold. Vi knota en del med noen spoilerbilder, og det var med hjelp av dem at vi til slutt fant cachen. Takk til vår egen mafiavaktmester (som driver med litt annet enn å hente fotballer ned fra skoletak) for at han hadde med seg disse bildene. Vi hadde nå tatt siste cachen her ute på øya, så nå var det på tide å begi seg over til det fremmede fastlandet Vestfold. Det var en farefull ferd tilbake til brua, vi skulle ned et par virkelig bratte kneiker, og heldigvis så var det tau man kunne holde seg i på veg ned. Det vi oppdaget var at vi hadde klatret opp på samme sted, men da så vi ikke taua. Hadde vi gjort det hadde vi jo rukket å ta minst 3 sånne topper til… Eller…

Vi kom oss i alle fall trygt ned, og foran oss lå den stilige men smale brua som forbinner Håøya med fastlandet, eller Telemark med Vestfold. Her ligger dagens 7. Cache. ”Vrangsund – borderline Te-Ve” Det er ein stilig bru, og det skal i teorien være mulig å svinge den vekk fra sundet så man kan kjøre høyere båter igjennom. Her møtte vi og på dagens skumleste mugglere. Det var noen karer som hadde sitti oppe ved varden og spist mens vi hadde nytt vår lunch og utsikt et annet sted. De gikk heldigvis fort videre, så vi så bare uskyldige og slitne ut mens de passerte. Med 3-4 rumper i været ble cachen leita frem og vi kunne alle, eller alle som ikke hadde tatt den tidligere, logge oss inn og vite med stolthet at nå kunne vi hjem og logge på nettet også. Dette var en av de to cachene vi strøk rett forbi på veg ut til øya. Neste mål var Solsjø. Det er navnet på den neste cachen, men også Eramets heilt egne feriested. Her har de eit lite hyttekompleks som de ansatte kan benytte seg av. Vi spekulerte mye i dette, for på Eramet er de jo så mange cachere at de kan jo nesten starte sitt eget bedriftslag. (Heldigvis for oss, eller så veit de jo hvor hyggelige vi er, og de vil jo ikke gå glipp av all morroa i Grenlandsmafiaen. De blir nok her sammen med oss ja…) Vi kikket oss litt rundt på stedet, og noen ble så inspirert at de ble rent kongelige der de stod. De fortjener nesten en royalty for opptreden. Vel vel, vi var på cachetur, og da var det ikke teater man belønnet…

Vi leita etter dagens 8. Cache, ”Solsjø”. Den var ikke så vanskelig, eller den skulle ikke være vanskelig. SnorreS snubla ordrett over den, og i det han prøvde å finne ballansen hørte han et jubelrop. Først følte han seg skikkelig mobbet, men så så han at det var mr.Reodor som fant cachen han snubla i. Snakker om sammarbeid. Dette var ein stor cache, så her var det muligheter for store skatter. Det ble satt inn store krefter på å få logget boken så korrekt som mulig og for å få byttet til seg de flotteste skatter innen cachen nok en gang skulle gjemmes på sin farlige men godt skjulte måte. En kjapp marsj tilbake til cachemobilen og vi kunne alle stable oss inn etter en inspeksjon av støvler og klær. Vi ville jo ikke takke for oss ved å møkke til denne flotte bilen. Den er godt utstyrt med litt småfrekke seter i rød plysj, og når sjåføren er i godt humør kan han og sette på den dunkle men stemningsfulle takbelysningen.

Den neste cachen vi tok var ein skikkelig latmans cache. Cache nr. 9 ”Borderline Te-Ve #6”. Vi freste innover grusveiene i den tidligere omtalte chevyen. Det må ha vært litt av et syn for en fremmed som kunne ha stått borte ved bommen før neste cache. Først hører man en tørst V8’r som tydelig kommer nærmere, så kommer en diger chevy van som dundrer rundt svingen og bråstopper rett foran bommen. Ut kommer det 6 men i godt driv. De stirrer ned i den lille duppeditten de har i hendene, og på en-to-tre så setter de alle av sted. Forbi bommen og litt bortetter vegen. Plutselig er det en som sier ”er det ikke en Arne cache da, da kan den ikke være langt fra vegen.” og alle går rett ut i grøfta, og bort i skråningen. ”Fant den” er det en som utbryter og alle kommer bort. Sammen åpner de en liten nisteboks og tar frem en bok. Boka og boksen går rundt så alle får skrevet seg inn og beundret innholdet før den nok en gang lukkes og gjemmes tilbake der den ble funnet. Alle vender om, går tilbake og setter seg inn i bilen før den forsvinner der den kom fra. Når jeg leser det sånn ser jeg for meg hvordan flash eventet 14.Nov. kan bli. Er vi flinke og ikke viser oss for mye frem før vi starter kan det bli riktig så artig og ikke minst sjokkerende for andre forbipasserende… Vel, nok om det…

”Borderline Te-Ve #3” er dagens 10. Og siste cache. Den er rett ved en lomme i vegen, så det er greit å kjøre dit med alle bilene. SnorreS var første bil som ankom, og da stod det allerede en bil der fra før. Rett bak kom også Mrpb27 i sin bil. SnorreS jobbet litt med å snu rett foran den andre bilen som startet opp. I det SnorreS har fått parkert så ankom også undertegnende og smatt inn rett foran den fremmede bilen. Vi stengte vist denna stakkar’n inne. Jeg knota litt og fikk snudd og laget en åpning så han kunne slippe ut, og det skal jeg si han gjorde i en fart. Ikke noe muggler problem der lengre nei. Nok en gang var det å virre litt rundt før vi strøk rett til skogs. Skogen var så tett at det funket ikke med GPS. Vi måtte bare stå på parkeringen og finne ein kurs for så gå å leite. Det ble litt virvar, men plutselig slo Mrpb27 til igjen. Det var vel fortjent, for han hadde vært her tidligere for å prøve å finne den, men den natta var det så mørkt, tett snødriv og kaldt at han ikke fant den. Detta var dagens siste cache, så nå er det på tide å vende nesa hjemover.

Takk til alle som var med på turen. Jeg hadde bursdag denna dagen, og detta var den beste bursdagsfeiringen jeg har hatt på lenge. Jeg trur jeg må gjørra det på samme måte neste år også. Takk til alle som har lagt ut cacher her. Uten dere hadde vi nok ikke reist hit, og takk til alle som leser dette og med det får inspirasjon til å lage flere cacher, arrangere turer, arrangere andre events og ikke minst bare være med der det skjer, når det skjer.

MC folket er flinke til å slutte brev med en høy venstrehånds hilsen. Det tar jeg med på min måte.

Med en GPS diskret i hånden hilser jeg dere alle. 

Daniel.Gøytil

Bildegalleri:

Voksne menn som går i ring, jeg sier ikke mer...
Foto: Daniel.Gøytil
SnorreS fikk æren av å finne denna
Foto: Daniel.Gøytil
Foto: Daniel.Gøytil Foto: Daniel.Gøytil
    
Foto: Daniel.Gøytil Foto: Daniel.Gøytil Det var eit særs bratt parti som måtte forseres
Foto: Daniel.Gøytil
Det er alltid god stemning når det logges...
Foto: Daniel.Gøytil
    
Foto: Daniel.Gøytil Foto: Daniel.Gøytil Dette er ein av dei vakre buktane vi passerte på turen vår.
Foto: Daniel.Gøytil
Foto: Daniel.Gøytil
    
Foto: Daniel.Gøytil Foto: Daniel.Gøytil Foto: Daniel.Gøytil Foto: Daniel.Gøytil
    
Foto: Daniel.Gøytil Foto: Daniel.Gøytil Nok et av de vakre stedene vi passerte på turen. Det er lett å skjønne at det er mye naturreservat på denna øya.
Foto: Daniel.Gøytil
Foto: Daniel.Gøytil
    
Jeg veit ikke om det er nødvendig å si så mye om dette bildet, det er jo klart det at jo, det kan hende det hadde vært enda vakrere uten alle dom linselusa, men hva kan man si, de er jo Geocachere
Foto: Daniel.Gøytil
Foto: Daniel.Gøytil "Det var jo FTD som hadde lagt ut denna..." Mr.Reodor begynner å kjenne cacheutleggerne litt vel godt.
Foto: Daniel.Gøytil
Group shot
Foto: mrpb27
    
Foto: Daniel.Gøytil Det var ein real klatretur opp til toppen. Det er det ikke tvil om. Vi trengte alle ein skikkelig pause vel oppe.
Foto: Daniel.Gøytil
Det var virkelig ein knall utsikt fra toppen. Jeg er så heldig/uheldig at min frue var ikke med på denna turen, så denne må jeg ta på nytt, og da satser jeg på enda bedre vær, med sol og blå himmel, på sommeren.
Foto: Daniel.Gøytil
Alle smilte til og med til kameraet. Da kan vi vel trygt si at det var ein topp tur...
Foto: Daniel.Gøytil
    
View from the top
Foto: mrpb27
Group shot
Foto: mrpb27
Det var ein skummel klatretur ned fra toppen igjen, men vi måtte jo tross alt bare jobbe mot tyngdekraften, så det gikk greit.
Foto: Daniel.Gøytil
    
Selv den mest erfarne geocacheren måtte ty til hjelpetauet når han skulle ned den siste stigningen.
Foto: Daniel.Gøytil
Det er virkelig ein stilig bru, det er bare ein gangbru, men de kan vel og værra litt stilig. Det er når man trenger bru for å krysse fra Vestfold til Telemark og tilbake man skjønner hva fylkesgrenser er. Håøya ligger i Telemark, selv om det ser ut som om noen har flyttet litt på grensen for at den skal gjørra det. DET ER LOVLIG!!!
Foto: Daniel.Gøytil
Foto: Daniel.Gøytil Foto: Daniel.Gøytil
    
Foto: Daniel.Gøytil Foto: Daniel.Gøytil De nykongelige står på verandaen hos eramet for å hilse de skuelystne forbipasserende.
Foto: Daniel.Gøytil
Her ser vi funnet etter godt sammarbeid. Det er ikke hver cache man må snuble i før man finner den.
Foto: Daniel.Gøytil
    
 
En høytidelig stund med logging og bytting...
Foto: Daniel.Gøytil
Noen er mer aktive på byttefronten enn andre...
Foto: Daniel.Gøytil
Her ser vi innsiden av cachmobilen til SnorreS. Som vi kan ser er den utstyrt med litt småfrekke seter i rød plysj, men den er og godt sikret, med tydelig merkede nødutganger. Er de for haikere av det motsatte kjønn, eller er de for litt vel overivrige haikere...
Foto: Daniel.Gøytil