Fellestur til Åfosstien / Tangaråsen 15.11.09 PDF Skriv ut E-post
Skrevet av Daniel.Gøytil   
søndag 03. januar 2010 21:28
Fast turdag er nok en gang gjennomført, og denne gangen ble den gjennomført med stil. Vi var 14 deltagere på denne turen, og ikke mindre enn 4 av disse var guider og tilretteleggere. I tillegg var det ein firbent cacher med sans for gode pinner. Vi var blitt lovt 16 cacher på denne turen, og det klarte guidene med glans. De stilte godt opp og 4 av de 16 var heilt splitter nye.


Som vanlig var det mulig å møte på Rema 1000 sin parkering på Nenset før vi kjørte videre til henvist parkering på en busslomme på Åfoss. Derfra fikk vi Pirat-taxi til utgangspunktet. Dagens første cache, "Åfoss, utsikt # 188", var ein tidligere mysteri fra FrodoTheDog som nå er ufarliggjort i den forstand at du ikke lenger trenger å løse ein oppgave for å finne den. Det er noen som vil påstå at det er ikke den eneste måten denne kunne ufarliggjøres på, men jeg synes den var fin. Vel fremme ved cachen var det –Begin som observerte cachen først, men siden verken han eller noen andre så ut til å ha lyst til å finne den frem var det jeg som tok meg av den oppgaven. Alle sto pent i kø og logget, men når vi var så mange som vi var, så tok det litt tid. Tidligere skrev jeg at vi var 15 på tur, og det er i og for seg sant, det eneste var at 1 av oss var på tur et annet sted. Fru Reodor hadde nemlig gått bort for å gjørra i stand et sted for oss. Vel ferdige med å logge kom cachen "fågel vegen" tilbake til meg så jeg kunne få lagt den på plass. Nå hadde vi tatt igjen FrodoTheDog med eit hestehode. Vi nærmer oss med stormskritt.

Tilbake ved utgangspunktet begynte dagens leksjon i kø-kultur. Vi skulle gå eit stykke på "the liquorice road" (sitat hentet fra filmen Mad Max). Alle gikk pent på rekke og rad. Det var nesten som å se gåsemor med alle unga etter seg. Vel, når vi kom til det stedet der dagens andre cache, "Ramberget", skulle ligge var det ikke lengre asfalt underlag. Vi leita enten systematisk eller veldig rotete, der kan leser velge selv, det ser uansett likt ut med så mange som leiter. Cachen ble kjapt funnet av Teamjacobsen som sendte den videre til en ikke fullt så kjapt logging før den ble lagt tilbake på plass. På tilbakevegen lærte jeg eit nytt uttrykk, "Vigerustmåten", det var flere som benyttet seg av den gjennom buskene og ut på vegen. Vi skulle gå eit lite stykke tilbake langs veien før vi skar inn i skauen. Det var kanskje ikke så rart, vi hadde nå kommet til ein av de stedene der Åfosstien kommer ut og ser dagslys. På vei innover denna stien kom undertegnende og GorgonVaktmester til enighet om at den burde hett Åfossbekken fremfor stien, det var jo som å vasse i en bekk. Mens vi gikk på denna stien traff vi Fru Wiiso og eit utsøkt eksemplar av menneskets beste venn. For de som nå trudde jeg mente Hr. Wiiso så kan jeg avkrefte det med en gang, han kom nemlig rausende ned på stien rett etterpå. Han var bare oppom cache nr. 3 for dagen, "Åfosstien 1", for å sjekke om vi hadde passert eller ikke. De skulle også være med på dagens tur, for å hjelpe Herr Reodor med å holde styr på alle oss andre. Med så mye hjelp og godt hint var det lett å finne frem cachen for å logge.

Turen fortsatte videre inn i villmarka langs den våte stien. Etter ikke alt for lang tid kom vi til eit kryss, der var det satt opp eit skilt som forteller litt om historien om stedet. Skolen bruker tydeligvis dette stedet mye, så det var mye informasjon å hente. Vi var nå like ved neste cache, nr. 4, "Skjellbanken, Åfosstien 2". Nysgjerrig som jeg er blei jeg stående å lese litt på detta skiltet før jeg fulgte etter de andre. Det var jo greit, for da jeg sto på stien og så bort mot de andre kunne jeg se rett på cachen. Den blei henta frem og alle fikk logget seg skikkelig inn før vi gjemte den godt tilbake, og litt ekstra så den ikke synes fra stien.

Vi var blitt lovet 16 cacher i dag, og av de var det 4 stk brand new. Det var med andre ord 4 muligheter for FTF. Papirer med info og koordinater hadde vi fått ved bilene, så det var ingen grunn til å ligge på latsiden. Da vi først begynte å gå mot den femte cachen, "Hemmelighetsplassen, Åfoss. Hvor er ringen?", var det ikke så mye tegn til konkurranse instinkt. Ved 100m merket derimot, da var det som om noen starta motoren på Teamjacobsen. Han kom løpende gjennom skogen, som eit lokomotiv. Dessverre for han var det allerede noen som var kommet mye lengre. –Begin var den som fikk æren av å fiske frem cachen som FTF. Grattis. Alle vi andre sto pent og ventet på vår tur til å logge. Det var en annen som var minst like lykkelig som finneren. GorgonVaktmester fant nemlig ein bil i cachen. Ein bil i original embalasje. Den hadde Herr Reodor lagt der kun med tanke på Vaktmesteren vår. Snakker om ålreit cache utlegger, fyller cachen med tanke på hvem som kommer som FTF. Det er det jeg alltid (i ca 5mnd) har sakt. Det finnes ikke ein meir likanes gjeng enn Grenlandsmafiaen. Denna ringen som har gjort stedet så verdens berømt fant vi derimot ikke, så her er det fremedles muligheter for storfunn for etterkommende cachere.

Vi karret oss inn i det dypeste av Åfoss store skoger. På cache nr. 6, "Hentiaplassen, Åfosstien 3" kunne vi observere noe av det største og merkeligste Åfosskogene har å by på. Trær som rekker heilt opp til taket, og høye fjell. Til og med beverne på Åfoss var overveldet over alt det store. Det var en som hadde begynt å gnage på eit tre så stort at den måtte gi opp. Jeg tipper treet var over 50cm i diameter. Siden treet sto heilt inntil fjellet har beveren sikkert ikke kommet til for å gnage av resten. Det var ein fin cache, ein enkel liten boks med logg og noen bytteting. Alle som ønsket fikk anledning til å logge seg inn før cachen ble lagt tilbake. Når vi gikk videre fra denna cachen fikk vi se resultatet av naturens store krefter. Et sted langs elva har elveleiet ikke den naturlige utgravde svingen. Det skylles eit skikkelig leireras som for noen år siden tok med seg heile fotballbanen til skolen.

Veien til cache 7, "Hentiagruva, Åfosstien 4" går langs en gammel jernbanetrasé. Det var der den gamle gruvebanen gikk. Vi kunne nesten høre toget som kom tøffende med vognene fulle av malm. Vel fremme ved gruva blei det leita både oppe og nede men det var ingen funn. Forran gruveåpningen var det eit digert badevann, men heldigvis gikk det greit å smyge seg langs kanten og forbi. Det var dårlig med satellitt signaler heilt oppe i fjellveggen, men det gikk greit. Med pekehjelp fra SnorreS henta jeg enkelt frem cachen. Det var ikke lett for ein heil bøling å smyge seg forsiktig kjapt, så vi trengte nesten ikke stå i kø for å logge. Etter logginga gikk vi videre inn i gruva. Gruva var åpen i begge ender, så vi brukte den som tunnel i stedet for å gå rundt. Det var litt trangt ved utgangen, men alle kom seg trygt og hele igjennom.

Vi gikk mye i oppover bakke, men vi kom oss til slutt opp til dagens 8 cache, "Bervikåsen, Åfosstien 6" Der forsvant guidene våre litt lengre vekk mens vi leita etter cachen. Om det var kløkt eller generell forvirring som gjorde at alle leita på ulike steder veit jeg ikke, men det var Teamjacobsen som tilslutt fant cachen. Alle vi andre kom da som lydige små lam på rekke og rad for å logge. Etter loggingen gikk vi bort til guidene våre. De ventet med Kake, snurringser, kaffe og vann. Det smakte innmari godt. Både kanel snurrer og noen knallgode ost og krydder snurringer. Det må jeg virkelig si, det er noen som gjør alt for sine gjester. En kjempe takk til Team Wiiso som hadde båret alt det med seg i sekken opp alle bakkene. Som takk tok vi alle ansvar og sørget for å spise opp alt så det ikke var noe annet enn emballasje å bære ned igjen. For de som ønsker å lære litt om skikkelig entreprenør arbeid i skogen er det bare å ta kontakt med Herr Reodor eller Mr. Wiiso. Når siste kakestykke var fortært og magen hadde sunket var det på tide å strekke litt på bena igjen. Turen bar nedover igjen, og den veien er det jo alltid litt lettere. Vi gikk ikke samma vegen, og på den nye stien hadde den ivrige turforeningen på Åfoss gitt oss en hjelpende hånd. På de stedene det var ekstra glatt og sleipt var det felt inn stokker eller kubber i stien som fungerte som trappetrinn.

Det var satt opp noen flotte bruer på stien vi gikk på, og det var jo bra. Bortsett fra det at den ene brua var knekt, det merka jeg først da jeg sto midt utpå. Jeg fant det lurt å stå og dirigere resten av bølingen bort fra brua og ned for å hoppe over bekken i stedet. Ting er sjeldent så dumt at det ikke er godt for noe, for da jeg kom meg over bekken og videre så så jeg at de fleste andre drev og bushet og slet på den vanskelige siden av bekken. Stien på andre siden gikk jo nesten rett til den 9. cachen, det var bare et lite hopp tilbake. Du store alpakka, der sparte jeg meg for mye bry. Mens de fleste andre leita langt oppe i lia etter cachen, "Hentiabekken, Åfosstien 5", sto Avigerus nede på stien og så cachen derfra. Det var da eit par andre fikk lære hvor sleip og glatt skråningen kan være når det er høst og det har regnet noen dager. De kom i alle fall veldig fort ned… Cacheloggen fikk sine offisielle stempler og godkjente signaturer før alt ble pakket pent sammen og lagt på plass.

På vei mot neste cache gikk stien over til ein meir vei lignende standard, og det var en del av gruppa som gikk fortere, så det ble eit lite skille. Skal tru om det kunne skyldes at den neste cachen var heilt ny, så det var muligheter for FTF. Vi gikk imidlertid ikke langt før vi tok av fra stien og inn i et litt tettere holt. Den tiende cachen, "Indianerskogen, Åfoss" lå på "gammel hellig grunn". Det var dystert med gamle skjelletter av telt og leirplasser. Indianerne hadde tydelig forlatt skogen. Den første gruppa rakk å gjemme cachen før resten av oss kom for å måtte leite den frem igjen. De klarte det nesten heilt perfekt, det eneste var at vi så hvor ein av finnerne klatret tilbake opp fra ein kant… Mens vi leita for å bli STF var det nesten så vi kunne høre trommer og ville hyl i det fjerne. Fremtidige cachere må nok være forsiktige. Indianerfolket er nomader, så plutselig ein dag kommer de tilbake for å herje rundt i skogene igjen. Det var Fru Wiiso som klarte å få ein FTF på denna cachen. Det hvilte mange farer i de dype skogene på Åfoss, og en av dem var eit skummelt gammelt ståltråd gjerde. Det var vanskelig å få øye på før det plutselig grep tak ein fot og holdt fast. Vi gjorde unna all logging og bytting så raskt det var mulig, her var det om å gjørra og ikke forstyrre de gamle åndene.

Vel ute på stien igjen bar det sakte men sikkert oppover. Det var ikke veldig bratt, eller dvs. stien var ikke bratt. Da vi skulle finne dagens cache nr. 11, "Tangaråsgruva", ble det derimot veldig bratt. Skråningen var så sleip og glatt at man nesten bare måtte skli fra tre til tre. Det var tett med trær og i tillegg ganske bratt, så det var ikke veldig gode GPS signaler. Det var likevel ikke mer enn litt utsøkt leiting og utholdenhet som skulle til før vi fant cachen og alle igjen kunne stille seg i kø for logging og bytting. For de som synes turen ned var tung kan jeg fortelle at turen opp var den samme, bare det at da skulle vi motarbeide tyngdekrafta i stedet for bare bremse den. Vi kom alle heldigvis trygt opp igjen, og alle var enige om at det var en bra cache selv om det var usigelig bratt. Turen videre fortsatte langs stien. Det var litt vått noen steder der tangaråsen vannreservoar hadda sine utløp, men ellers var det fint å gå. Det var faktisk så fint at enten hadde de fått nok for i dag, eller så hadde de tillatt seg å tenke på noe annet enn geocaching, for det var noen som gikk i stor fart rett forbi den 12 cachen, "Tangarlibakken". Det var nok ein fare for at de hadde fortsatt om ikke vi hadde ropt for å stoppe dem. GorgonVaktmester derimot, han fulgte godt med. Han snudde 90 grader på vegen og gikk rett på cachen. Vi så ikke mye til hoppbakken, men så var det nok ikke så rart, de hadde jo gjemt den bak alle trærne.

Vi hadde lagt inn eit lite stopp ved bilene før de siste cachene. Det var jo ikke nødvendig å drasse på masse pølser og andre gosaker før vi trengte det. Alle fikk derfor noen få minutters hvile før det store valget kom. Dagens store utfordring, cache 13, "Tangaråsen vannbasseng" lå litt høyere opp i terrenget. Dit opp var det to muligheter, det var den litt slake telemarksvegen (her i telemark har ikke vegplanleggerne rette linjaler, så det finnes ikke rette strekk, det er bare sving etter sving), eller den brattere jacobs stigen (Da hadde Jakob en drøm. Han så en stige som var reist på jorden og nådde til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og ned på den. 1 Mos 28, 12) Jeg gikk straka vegen rett frem som og var rett opp. Herr Wiiso kom bak meg, men det var alt det jeg viste. Nesten oppe kom Kjetilae pustende og pesende forbi. Han løp likegodt opp bakken. Da var det jeg burde ha tenkt meg om og gjort klar GPS'n, for vel oppe ble Kjetilae stående for å få igjen pusten. Jeg hadde muligheten, men siden jeg ikke hadde gjort alt klart begynte vi å lete samtidig. Jeg skjønte raskt at den FTF’n fortjener han mer enn meg, eller i alle fall så ønsker han den mer enn meg. Gratulerer med din første FTF, den var vel fortjent. en kort applaus til Kjetilae, en to tre - klapp - Vi var noen få som hadde tatt den smale sti, resten kom gående rett rundt svingen etter at cachen var funnet. Ettersom folk fikk logget og byttet i boksen var det bare å begi seg videre opp mot toppen. Der oppe satt Fru Reodor og ventet med godt vær, varmt bål og alt var klart for ein deilig avslappende grillings.

Det er mye positivt å si om Grenlandsmafiaen, men det beste trur jeg må være mangfoldet og aksepten. Vi var 14 mennesker og 1 bikkje, og den eneste som ikke var kjempefornøyd og storkoste seg var bikkja som sto i bånd så langt unna at den ikke fikk tak i all den vel duftende maten. Etter pølser og tacos var det tid for å legge inn koordinatene for den siste nye cachen. For de som lurer på hva det er for fusk, så kan jeg fortelle at det er en av fordelene med å bli med på tur. Vi får lov til å tjuvstarte på cachene før alle andre. Avtalen i dag var at Makuta Teridax skulle publisere de 4 cachene på ettermiddagen, og bedre timing kunne det ikke blitt. Da siste pølsa var slukt fikk Teamjacobsen flere meldinger om at det var publisert nye cacher. Etter å ha latt maten synke litt gikk første pulje ut for å ta ein FTF. Siste pulje valgte å nyte maten enda litt lengre før vi gikk ut. Fremme ved den 14. cachen, "Tangaråsen Utsikt #2", hadde de andre rukket å gjemme cachen og sto nå bare og nøt utsikten(utsikten til å kunne le av oss når vi lette og ikke fant… tenkte de nok…). SnorreS er heldigvis veldig observant(hvis det er sånn det skrives), så han så kjapt hvor cachen lå, og da var det enkelt å hente den frem. Vi fikk logget oss inn som de siste av de første før vi hurtig la alt tilbake. Skumringstimen satte inn, og da var det ikke lett å ferdes i skogen. Vi hadde delt oss opp i enda mindre fraksjoner på veg mot cache nr. 15, "Tangaråsen". Det var bare jeg og Avigerus som var ved cachen når vi leita den frem. LappeliseS og SnorreS kom mens vi logga, så vi serverte dem cachen på sølvfat, det skulle da bare mangle når man var på møljecaching.

Tilbake ved bålet blei vi enige om at vi måtte ta den siste, 16, "Tangaråsen Utsikt" med det samme. Det var skumringstid, så det begynte å bli ørlite skummelt å gå ute i skogen. På vei bort til cachen passerte vi meget tett opptil ein annen gruppe mennesker på tur. De så litt forstyrret ut der vi kom på rekke og rad, ein heil bøling. Den siste cachen var noe utenom det vanlige. Jeg nok mangt eit barn og barnesinn vil synes det er meget trist å sette på lokket igjen for å gjemme cachen. Det blei litt bytting, og med eit glis kunne GorgonVaktmester bekrefte at "der var det fler biler enn jeg hadde råd til å bytte til meg!!!".

Det var nå bare for oss alle å pakke sammen, spre bålet godt utover det våte underlaget for å slukke før vi gav oss i veg ned til bilene. Det er skummelt å gå sånn i skumringen når det i tillegg er særs glatt og sleipt. Vi kunne i alle fall puste ut igjen nede ved vanntank cachen og grusvegen. Nå var det bare å gå vegen ned til bilene og kjøre hjem.

En spesiell takk til Team Reodor og Team Wiiso for guiding og tilrettelegging, og ikke minst for alle cachene undervegs. Takk og til FrodoTheDog for ein bra oppvarmings cache. Takk til alle som var med på tur. Foruten guider var det GorgonVaktmester, SnorreS, LappeliseS, -Begin, Kjetilae, Avigerus og frue(er det team Avigerus kanskje), Teamjacobsen og Olabirk. Uten dere hadde det ikke blitt mølje. Jeg trur vi spanderer en spesiell takk til Olabirk og Teamjacobsen som kom tilreisende såpass langt for å være med på tur.



Jeg ser frem til neste tur og håper på like stort oppmøte og bra vær.

Med en GPS diskret i hånden hilser jeg dere alle, Daniel.Gøytil



Bildegalleri

Speedy tar seg en dukkert…
Foto: KjetilAE
Litt klatring må til for å komme gjennom gruva
Foto: KjetilAE
Kafferast omtrent halvveis!
Foto: KjetilAE
Stig på!
Foto: KjetilAE
    
Vi griller og kosær vårs!
Foto: KjetilAE
Ivrig grilling 1
Foto: SnorreS
Ivrig grilling 2
Foto: SnorreS
Det begynner og skumre…
Foto: KjetilAE
    
Avslutning
Foto: SnorreS
Speedy var selvfølgelig med på tur :-)
Foto: SnorreS
Fortroppen i arbeid ;-)
Foto: SnorreS
Rådslagning etter logging
Foto: SnorreS
    
 
Utsikt 1
Foto: SnorreS
Utsikt 2
Foto: SnorreS
Utsikt fra Tangeråsen
Foto: KjetilAE